Prisutdelingen 2013

Brageprisene 2013 ble delt ut på Dansens hus 19. november 2013.

Kid Astary åpnet showet med musikalt innslag, og Finn Tokvam var programleder og loset publikum gjennom en forrykende litterær festaften. Skuespiller Birgitte Larsen leste opp fra de nominerte bøkene og kulturminister Thorhild Widwey delte ut prisene.

Knut Nærum holdt prolog og fremførte et ti-siders dikt om de nominerte som kan leses her:

Brageprolog

Jeg er kommet for å hylle
ForfatterneKnut Nærum, foto av Anna Ask
Ikke for å beskylde dem
For noe, men for å bokhylle dem
Som fyller hyllene
Både sakprosaen og løgnene,
Tekstene som fyller øynene
Og hodene
Og hvis du har for mange av bøkene:
Fyller de også bodene
For mangel på hyller
Er ikke noe å spøke med

Forlagene gir
fortsatt ut bøker,
flere sogar
Trykket på papir,
Til tross at det var
skepsis da lesebrettene kom,
Til tross for at andre tilbud øker,
Til tross for at bestselgeriet brer om seg,
Til tross for Fifty shades of Grey
Og til tross for at bokloven skal gjøres om.

Kan litteraturen måles?
Hvilke kriterier kan tåles?
Hva veier et ord?
Hvor lang er en innsikt?
Hvor mange volt har en metafor?
Eksisterer en målestokk? Fins slikt?
Hvor mange Hertz har en pars pro toto?
Og hvorfor får
én bok juryens gunst?
Hvordan kåres en vinner? Med målfoto?
Går det an?
Kan man konkurrere i kunst?
Klart man kan.
Hvert bidige år.

Kategorien
Skjønnlitteratur
Har i år vært vrien
For prosaister,
Men inntatt med bravur
av poeter
med den lyriske gaven
og et stort register.
De heter
Moe-Repstad, Rimbereid og Lillegraven:
Begavede lyrikere,
De tyr ikke te’
Lettvintheter og nødrim.
Hos leilighetsdiktere
svikter’e,
Men disse tre
Skriver poesi
med no’ å si:
Ulmende vers,
Glødrim,
på-liv-og-død-rim
om alt hva vi har kjært.
Og de konkurrerer som kjent
Med romanforfatteren Solstads tekst.
Poetene, all slags problemer løser de,
men fins det en ting Dag Solstad har lært
oss om det episke element
i Telemark i perioden 1591-1896,
så er det at det er uoppløselig.

Det oser a
Klasse i klassen for saklig prosa.
Monk – eller mUnk eller kanskje «møntsj» –:
Steffen Kverneland gir oss noe å tygge på
Når han konsekvent bygger på
Det maleren selv sa og skrev
Og kilder og kjente og brev
I stedet for en biografisk hønsj
Om hva Monk – eller mUnk – kan ha brygget på.
Dessuten kobler
Han kilder
Med bilder
og snakkebobler.

Alfred Fidjestøl
har laget boka
Om teateret
der nynorsken tok av,
Der stril og døl
Får høre målet de snakker sjøl.
Og noen hater’e,
Og lager ståk,
Men språket
er rett og slett
kommet for å bli
i likhet med internett
og Melodi Grand Prix
Og plutonium og plast og asfalt.
Og et eget språk
Er trass alt
Basalt.
Bergsvein Birgisson
Forteller om den såkalt
svarte vikingen
Geirmund Heljaskinn
Som slo seg opp på Island
Der det er råkaldt,
Og ble en mektig og vis mann.
Kan det virke som.
Og rik. Ingen
Har visst no særlig
Om dette drama
Og om Heljaskinn
Før Birgisson
tælja’n inn
med egne ord
i lesersinn.

Og Trude Lorentzen
Forteller kjærlig
Om sin mor
I Mysteriet Mamma.

Vi får se
hvem som henter
Brageprisen,
Hvem som drøser
Og hvem som er drøsefrie,
Hvem som er hel ved
Og hvem som er sagflisen,
For Brageprisen
venter
den som har de mest
Uoppløselige
Episke elementer.
De som skriver
dem, sukker tungt om
Ståa for bøker for barn og ungdom;
River
Seg i håret,
Men her skal de feires,
og en skal vi kåre.
En skal seire.

Og spør du hvor dikt for barn ble av,
Kan jeg forkynne
At forfatteren Synne
Lea
Har laget en samling sånne.
Og med a
Er illustratøren Stian Hole
I bildeboka Nattevakt
Med dikt som flømmer
Av lek og drømmer
Og spenner fra det abstrakte
Til det frivole.

Brynjulf Jung
Tjønn skriver lett om det tunge,
Og vakkert
om det leie,
I Så vakker
du er – vi snakker
om tap og tabu
Og sjalusi
Og hvordan en ung
Person skal greie
Seg
Uten å gå fra vettet.
Om dette
Og mere
har Jung
Tjønn tatt på seg å skrive,
Eller for å oppsummere:
Om livet.

I Spranget forteller
Heidi
Sævareid
om Janne som freidig
følger med
sin tvillingsøster
inn i en menighet
hun får hodet fordreid i,
som bøller med
Janne og som ikke tåler
andre røster,
der bare Guds ord gjelder,
der litte granne
uenighet
er et overtramp,
og da er’e farvel.
Og om hennes kamp
for å være seg selv.

Brune
handler om Rune
Som er i slett lune
Og får drømmene sine skutt ned
av de tre guttene
Som oppfører seg truende
Rune behøver å
Slå tilbake de tre røvere
Og prøver å slåss
I boka til Torseter og Øvreås.
Brune som i fargen brun
Og ikke som i Hitler.
Og ikke for å bli panegyrisk, men
Her har vi fire flotte titler
For gutter og jenter
Med både lyriske
Og episke elementer.

I den åpne klassen går det
I faktabøker for voksne:
Bøker som tenker både
Innenfor og utenfor boksene.

Skål! Få nese
For vin uten
Å få nesa i sky
Er en bok du må lese
For å lære
å skjønne vin,
Å velge vin
Og svelge vin
Uten for mye bry,
Uten peset
og snobberiet.
Med Ingvild Tennfjord
Som mentor.
Hun har jobbet mye
Ikke så mye med druenes vrede
Som gleden ved druer
Og forhåpentlig uten
Kuppelhuer.
Hugo Lauritz Jensens
Høyblokken
En bygningsbiografi
Går i høyden og dybden
Og finner essensen
Av det himmelstrebende
byggets
Fortid og teori
Og dets uvisse skjebne
Og foreligger
Langt fra stereotypt, men
Passende nok
For en bok om en blokk
I – akkurat –
høyt format.

Svennevig og Aalrust og Hanssons
Norske sjømannstatoveringer
Beretter historien
om dekoreringer
på armer og bryst
og rygger og mager
på jungmann Jansson
og andre som seilte på fjerne kyster
og ble dekorert med drager,
dolker og hjerter og skip,
Engler med glorie,
«Mother» og navnet på en ventende brud.
Ikke for å være kjip,
Men boka burde vært trykket på hud
De Capronas Etymologisk ordbok
Er stor nok
Til å løse vanskene
Med å finne ut hvor ordene kommer fra
Hvor er kilden som ordene flommer fra?
Hvor gamle er de?
Kom de med Snorre eller siste døgnet?
Kom de med storken?
Eller fra danskene
Eller Orkn-
Øyene?
Før bare
famlet vi.
Nå har vi svaret.

Dessuten skal det deles ut hederspris
Ikke til en tilfeldig heldiggris
Det ville vært kjedelig og usmakelig
Men til en som virkelig fortjener heder
Og ære
Når man hyller det litterære.

Litteraturen er både skjønn og saklig.
Fantasien er virkelig
Virk’ligheta fantastisk
Bokbransjen er ikke knirkefri
Og Bragepris er ikke fastpris
Prologen ble lang, jeg beklager hvis den
Blei for lang, det er meget mulig
Det gjelder å være kort og edruelig
Litteratur ække no man kan lage brisen
Jeg har flere ord enn Dagsavisen
Men jeg skakke stå her som en stakkato
hagenisse
Jeg kunne fortsatt i dagevis, men
Jeg vet at mine elementer er oppløst
Og vedtatt.
Vi vet at
Selv om bransjen er medtatt,
Er litteraturen
Slett ikke utslått
Eller utgått
På dato.
Det er langt fra håpløst.
Og nå er det duket for Brageprisen.