Om Brageprisen

Prisens navn, "Brage", er hentet fra norrøn mytologi og refererer til guden for diktning og høytidelige taler.

Siden den første utdelingen har Brageprisen vokst i omfang og betydning. Prisen er blitt kjent for sin uavhengige jury og elektorer, som består av bokhandlere, bibliotek, kritikere, litteraturformidlere og andre fagfolk innenfor litteraturfeltet. Juryen leser og vurderer alle påmeldte titler fra det aktuelle året, og nominerer fire titler. Deretter leser og vurderer et separat elektorat anomymt og stemmer frem vinneren innen sin klasse. Prisene blir utdelt på Brageprisutdelingen, som har pleid å arrangeres i slutten av november.

Brageprisen har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt norsk litteratur. Både de nominerte og vinnerne av prisen har blitt anerkjent for sin kreativitet, språklige dyktighet og evne til å berøre leserne på ulike nivåer.

Gjennom sin historikk har Brageprisen bidratt til å styrke den litterære kulturen i Norge og oppmuntret til et mangfold av uttrykk og sjangre. Prisens innflytelse og prestisje gjør den til en ettertraktet anerkjennelse blant forfattere og kunstnere i landet.

Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.

Stiftelsen ledes av et styre, og et bredt sammensatt Brageråd, som tar hånd om de praktiske sidene ved prisutdelingen.
 

BRAGEPRISEN DELES UT I FØLGENDE KLASSER:

• Skjønnlitteratur

• Barne- og ungdomsbøker

• Sakprosa

• Sakprosa for barn og unge

 

I tillegg deles ut Hedersprisen.

 

Alle norske forlag kan melde på bøker til Brageprisen. I hver respektiv klasse nominerer juryen mellom fire og seks bøker som blir offentliggjort på en pressekonferanse i månedsskiftet oktober/november. De nominerte bøkene i skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker og sakprosa vurderes deretter av et elektorat.

 

Vinnerne får 75.000 NOK hver og en Bragestatuett laget av kunstneren Børre Larsen.

​

​

​

​