Simen Ekern: Roma. Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv

Juryens begrunnelse

Turistmekkaets mørke sider. Dagens Roma havner for de fleste i skyggen av antikkens evige stad, men Simen Ekern bidrar på utmerket vis til en gjenoppdagelse av byen som moderne storby. Som hovedstad i et land preget av politiske konflikter og regionale motsetninger, er kanskje ikke byen så ulik keisertidens Roma. At de gamle republikanske dyder fremdeles er hardt prøvet, viser Ekern ikke bare i beskrivelsen av det hedonistiske Roma, med sine prostituerte transer, kåte prester og livlige klubbliv, men enda mer med skildringen av korrupsjonen i "Tyven Roma" og av Giulio Andreotti, den kristeligdemokratiske politikeren som definerer rollen som politisk operatør og bakmann. Boken er medrivende, kunnskapsrik og personlig, og Ekern unngår behendig den litt skingrende tonen som preger mye av sakprosaen om Italia i Berlusconis æra.

Utdrag fra boka

«Plassen foran Santa Maria Maggiore, en av de viktigste kirkene i Roma, vrimler av duer og turister. Jeg har forsøkt å telle dem i et kvarter, i mangel av noe annet å gjøre. Jeg har kommet alt for tidlig, og bestemmer meg for å ta en kaffe til, selv om jeg er usikker på om jeg er på rett bar: Mannen jeg skal møte så ut som en fyr det er lett å kjenne igjen fra fotografier, men jeg har ikke bildene klart for meg lenger. Hvordan ser en tidligere terrorist ser ut? Synes det på en mann at han har vært dømt til livsvarig fengsel? Antakelig ikke. Selvsagt ikke. Dessuten får han øye på meg først. Vi hilser, han smiler bredt. «Jeg så deg med en gang. For et rent, uskyldig ansikt du har», sier han, med medlidenhet i stemmen. Jeg finner ikke på noe godt svar.

Selv ser Valerio Morucci kanskje ikke uskyldsren ut, men ikke skyldig på noe vis heller. Mer eksentrisk. Han har tynt hår, fyldig skjegg og store, gule solbriller. Skjorten med korte ermer er turkis og oransje. I det ene øret har han en bluetooth-telefondings - en sånn som man kan gå med hele dagen, konstant tilgjengelig for oppringninger. Han ser vel egentlig ut som en hvilken som helst sekstiåtter som har blitt teknologifrelst. Han kunne kanskje ha vært det også - en mann med et nostalgisk, men ukomplisert og tilbakelent forhold til sin ungdomstid, den gang alt var mulig og ikke så mye ble noe av. Men Valerio Morucci er ingen vanlig sekstiåtter. Han er en sekstiåtter som i 1978 var involvert i den væpnede grupperingen Røde Brigaders mest spektakulære ugjerning: Bortføringen av Italias viktigste politiker. Drapet på Aldo Moro.»


Les mer på forlagets hjemmeside

<< Tilbake