Odd Karsten Tveit: Krig og diplomati. Oslo - Jerusalem 1978-96 (utdrag)

Dette var verre enn alt jeg kunne ha fryktet. Enda en massakre som skulle bli en del av palestinernes historie, på like linje med det som skjedde i Deir Yassin i 1948. Statsminister Menachem Begin skrev i sine memoarer fra 1952 at uten Deir Yassin ville det ikke blitt noe Israel. Det var der de sionistiske styrkene rykket fram som "kniv gjennom varmt smør." Det samme hadde nå skjedd her i Vest-Beirut, nesten rett foran nesen på oss. De israelske styrkene hadde rykket fram uten store problemer. De hadde bare mistet syv soldater i invasjonen av Vest-Beirut. Da bydelen var besatt og de palestinske flyktningleirene var omringet, overlot de Sabra og Shatila til sine allierte.

Plutselig merket jeg at det var en som var i live. Fisk og Jenkins hadde allerede sett henne, en ung vakker kvinne. Hun lå på ryggen med føttene sammen, og med sprikende armer. Blodet rant fra ryggen og ut på bakken. På en klessnor like ved hang barnebukser og noen sokker. Andre klær lå spredd rundt på bakken. Hun måtte ha hengt opp familiens klær da falangistene kom. Idet hun falt, ble klessklypene i hånden hennes spredd rundt hodet i en liten sirkel. Fisk så øyeblikkelig detaljene.

Jeg forlot gårdsplassen, og litt senere ropte jeg på mine kolleger: "Kom hit. Her ligger det mange!"

Likene lå foran en mur. Like ved lå det andre lik som tydeligvis var forsøkt begravd i all hast. Bulldosergrabber hadde delvis dekket dem med grus og søppel. Jeg så et mannshode, barneføtter, et kvinnebryst, en mage som så ut som en stein.

Etter hvert kom det noen kvinner bort til oss. De fortalte at ektemenn og brødre ble holdt fanget på sportsstadionet like ved. Det var omringet av israelske panservogner og soldater, og i porten utenfor sto kvinner som søkte etter sine nærmeste. Fisk og Jenkins ville til sportsstadionet. Jeg valgte å bli igjen. Kunne ikke helt slippe taket i det jeg så. Jeg ba Jenkins ta med seg noen av filmrullene mine i tilfelle israelerne skulle komme inn i leiren og ransake meg. Så gikk jeg videre alene. Tok enda en runde i ruinene og likhaugene. Tok nye bilder med Pentaxen og leste inn på kassettspilleren hva jeg så, og forbannet det faktum at jeg ikke hadde filmfotograf med da vi dro fra Commodore.

Odd Karsten Tveit

Odd Karsten Tveit (f. 1945) er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, men valgte journalistikken. Han er nå inne i sin tredje fireårsperiode som NRKs korrespondent i Midtøsten. Tidligere har Tveit utgitt bl.a. den prisbelønte Nederlag (1985) og Alt for Israel (1996, nominert til Brageprisen) om Midtøstens nyere historie. I den kritikerroste Annas hus (2000) gikk han tilbake til perioden før opprettelsen av staten Israel i 1948. Kronologisk tar Krig og diplomati opp tråden der Alt for Israel slapp.