Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen: Kontekst - basisbok (utdrag)

Å skrive spennende

I dette kurset skal du lære

ulike teknikker for å skrive engasjerende og spennende

å utvide øyeblikket

å vise i stedet for å si

å holde på spenningen

å bruke frampek

å øke tempoet

å bygge opp spenningen mot slutten

Når vi bruker uttrykket å skrive spennende, så tenker vi på hvor mye fortellingen engasjerer leseren, om den er tragisk, dramatisk, nifs eller morsom, eller alt dette på en gang. For å få til å skrive slik at leseren blir engasjert, må du være engasjert. Du må ville noe med teksten. Tenk på leserne! Vil du få dem til å le eller gråte? Vil du skrive spennende eller morsomt? Hva er det du har lyst til å fortelle? Så må du må sørge for "å få opp temperaturen" i det du skriver, skape intensitet og spenning. Men hvordan skal du greie det? La oss se på noen knep:

Utvid øyeblikket

Når det skal skje noe spennende, må du gjøre situasjonen større og viktigere ved å utvide øyeblikket. Du må beskrive så å si fra sekund til sekund hva som hender. Du kan også beskrive det som skjer rundt hendelsen: vinden som uler, klokka som tikker, en tilfeldig bil som kjører forbi, det som skjer på andre siden av fjorden, naturen som holder pusten …
I de delene av teksten som ikke trenger å være så spennende, kan du utelate detaljene og gå fortere fram.
Les for eksempel Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson i Kontekst Tekster 1. Legg merke til hvordan forfatteren bare skriver om de situasjonene som er viktige for temaet. Tiden mellom disse hendelsene, og den er flere år lang, nevner han ikke.
I boka Grensejegerar forteller Torvald Sund om to gutter som forsøker å rømme vekk fra krig og militærtjeneste. De er i ferd med å bli innhentet. Uten å utvide øyeblikket kunne teksten vært slik:

Helikopteret kom mot Vitja og Sasja. Vitja trudde dei var oppdaga. Han klemte rundt Sasja idet helikopteret var rett over dei. Han ville finne ein stein å forsvare seg med. Da steig helikopteret og forsvann.

Men Torvald Sund utvider øyeblikket, og da blir teksten slik:

Dei var oppdaga. Vitja var ikkje i tvil. Helikopteret kom stupande rett mot dei. Som ein falk, dukkande mot byttet. Vitja klemte rundt Sasja. Klemte han fast inntil seg. Som om det kunne gi dei vern mot jegerane som sat oppi helikopteret. No var helikopteret så nære at han kunne sjå soldatane inni det. Det sat to mann der ved sida av føraren. Og var det ikkje snuten av eit hundebeist som stakk opp ved plexiglaset?
Vitja bad stilt at dei måtte ikkje bli oppdaga. No var helikopteret så nære at rotorane fekk bjørkene kring dei til å blåse som i storm. Bjørkene piska kring dei! Og motorduren var øredøyvande. No låg dei fanga i fella. Utan at dei kunne forsvare seg. Dei hadde ikkje eingong ein sprettert til å verne seg mot soldatane, som snart kom springande ut av helikopteret når det landa. Det einaste som høvde til forsvarsvåpen var nokre steinar som låg nedi bekkefaret. Vitja skulle til å strekke seg nedi bekken etter ein stein, som han skulle smelle i hovudet på den første han såg, da helikopteret steig litt og gjorde ein sving vekk frå dei.
Fra Torvald Sund: Grensejegerar, Tiden 1987

Det er vel liten tvil om hva som skaper de beste bildene og får fram spenningen best.

Kathinka Blichfeldt

Kathinka Blichfeldt har undervist i norsk og musikk på ungdomstrinnet i 9 år, kombinert med sosiallærerstilling og pedagogisk utviklingsarbeid. Hun arbeider nå ved Hovedgården ungdomsskole i Asker. Kathinka er utdannet adjunkt med fagene nordisk språk og litteratur og musikkvitenskap.

Tor Gunnar Heggem

Tor Gunnar Heggem underviser på ungdomstrinnet ved Tonstad skole i Trondheim. Han har undervisningspraksis fra alle klassetrinn i grunnskolen, og har tidligere forfattet læreverk i norsk og samfunnsfag. Tor Gunnar er utdannet adjunkt med fagene norsk og historie.

Ellen Larsen

Ellen Larsen er rektor ved Bogstad skole i Oslo. Hun har lang undervisningserfaring fra ungdomsskolen i norsk og kunst og håndverk og har skrevet lærebøker innen begge fagområder. Ellen er utdannet adjunkt med fagene nordisk, kunsthistorie og kunst og håndverk.