Bragenominerte 2010

Juryens begrunnelser

Skjønnlitteratur for voksne

Juryens medlemmer:

Alf Kjetil Walgermo, Juryleder

Kjell Ivar Skjerdingstad

Elisabeth Svånå

Gine Jonassen

Beate Grimsrud: En dåre fri, Cappelen Damm

Beate Grimsrud har skrevet en medrivende fortelling om forfatteren og filmskaperen Eli. Elis tilværelse preges av stemmer som har fulgt henne siden barndommen. De ulike stemmene styrer og forstyrrer hennes liv, men løser også problemer Eli ikke klarer å håndtere selv.

Grimsruds beskrivelser av mentale lidelser er innsiktsfulle og troverdige. Vi kommer tett på en kreativ person som stadig kjemper mot sykdommen og må leve med sine psykoser. Historien er usentimentalt og direkte fortalt, med et korthugd og presist språk. Tross tung tematikk formidles historien med driv og letthet. Eli beskrives på ingen måte som et offer. Hennes vilje til å leve og evne til å skape er stor.

Hovedpersonens utvikling som forfatter og filmskaper virker tidvis å være sammenfallende med forfatterens egen karriere, et grep som bidrar til å gjøre leseren usikker på hva som er fiksjon og hva som er biografi. I Grimsruds tilfelle hadde ikke denne usikkerheten vært nødvendig for nerven i teksten.

En dåre fri er en sterk og interessant roman som gir verdifull innsikt i et psykisk sykt menneskes liv.

Johan Harstad: Osv., Gyldendal Norsk Forlag

I Osv. beveger Johan Harstad seg mellom krigene i Vietnam, Bosnia, Rwanda, Tsjetsjenia, Somalia, Darfur, Afghanistan osv. Dramaet sammenfatter djevelskapen i krig, og viser hvordan den flytter seg mellom steder og folk, samtid og nær historie, skyldig og uskyldig, mellom erindring og liv.

Osv. minner om hvor langt mennesker kan gå i å umenneskeliggjøre seg selv og andre i handlinger vi egentlig ikke orker å lese om, men også om hvor umenneskelig et hvilket som helst menneske kan bli. I sitt nøkterne og hverdagslige språk trer karakterer, handlinger og situasjoner så klart fram at lesere og tilskuere må vende seg bort: Et ekko av FN-soldatene som ser myrderiene, men skyter hundene så likene ikke blir spist.

Selv om virkelighetsreferansene er massive i antall, utbredelse og intensitet, holdes stykket tett sammen. Tonya Hardings kunstløp på Lillehammer i 1994 veves sammen med beleiringen av Sarajevo og historien om en familie i oppløsning, i et drama som skrur seg ned mot en absolutt ensomhet.

Rundt et eksistensielt nullpunkt har Johan Harstad skrevet politisk drama av stort format.

Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned, Tiden Norsk Forlag

Gaute Heivoll utmerker seg som en glimrende forteller med Før jeg brenner ned. Romanen er både en psykologisk thriller, en dokumentarroman og en kunstnerroman, med utgangspunkt i ildspåsettelsene i forfatterens hjembygd, Finsland, forsommeren 1978.

Fra første stund gripes vi av de skremmende brannene, men også av de nøkterne og troverdige hverdagskarakterene. Gaute Heivoll gir et nærbilde av hjembygda si - og seg selv - i et språk som både er hverdagslig og utvungent litterært.

Forfatteren Gaute speiler sitt liv i pyromanen Dags. Den skoleflinke, pliktoppfyllende gutten, sønnen til bygdas brannmester, han som ikke innfridde forventningene, kunne vært ham selv. Det er sterkt og rørende når Gaute lyver for sin døende far, og opplevelsen av skam og nederlag overtar for livsmotet. Hvorfor mistet Dag grepet og gikk til grunne i selvdestruksjonen, mens han selv fant veien ut?

Heivoll har skrevet en nervepirrende og suggererende roman preget av uhygge og menneskets mørke sider, som balanserer hårfint på grensen til det melodramatiske. Det skal en dyktig forfatter til for å mestre den balansen. Før jeg brenner ned er stor fortellerkunst.

Thure Erik Lund: Straahlbox, H. Aschehoug & Co

Straahlbox er et vanskelig, grensesprengende og nærmest grenseløst verk. Slik fortellerinstansen i romanen forskyves underveis, dannes også stadig nye meningsstrukturer. Mange av dem intrikate, noen uforståelige og de fleste av dem høyst originale.

Ingen skriver som Thure Erik Lund i den norske samtidslitteraturen. Så tar han også mål av seg å sprenge vei inn i det ukjente - inn, inn, inn i det framtidige. Det Lund skriver, kan på mange måter kalles framtidslitteratur.

Ideene i Straahlbox er både drøye og vidunderlige, skremmende og skjemtende. Her forenes norsk bomseestetikk med europeisk åndshistorie, høyt og lavt «kjørves» sammen i en både samfunnskritisk, ideologikritisk og språkkritisk tekst.

Språket er kraftfullt, drivende og lekende oppfinnsomt. Ordstrømmene skaper like fullt så mye friksjon at lesningen tidvis er truet i en bok som neppe kan kalles for en «pageturner». Selv fortellerne synes innimellom å gå seg vill i sine egne utlegninger.

Straahlbox parodierer og kritiserer, løfter og river ned, kaster om på det bestående og kobler seg på de merkverdigste hulrom. Alt mens forholdet mellom liv og litteratur klinger med i et ustabilt og upålitelig spill.

Med Straahlbox har Thure Erik Lund skapt et rystende, ravgalent og respektinngytende verk.

Sakprosa

Juryens medlemmer:

Aage Borchgrevink, juryleder

Olav Hamran

Ole Abildsnes

Silje Grøtan Torp

Jon Gangdal: Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, Kagge Forlag

En historie som griper og ryster. Ved hjelp av noen få, viktige fortellermessige valg, nøster Jon Gangdal opp kriminalsaken som i Norge er i ferd med å bli selve eksempelet på omsorgssvikt: mishandlingen til døde av den åtte år gamle Christoffer Kihle Gjerstad i 2005. Gutten ble drept foran øynene på skolevesenet, helsevesenet og sin egen familie. Etter hans død ble saken sviktet av politi og påtalemyndighet. Gangdal dveler ikke ved de hjerteskjærende detaljene, men bruker dem for å få frem større sannheter om barns rettsstilling og hvordan kollektiv svikt faktisk arter seg.

Tone Huse: Tøyengata - et nyrikt stykke Norge, Flamme Forlag

Urban bok i vakker design, som i sin bruk av gata som plot virker forut for sin tid. Nærstudiet av en fire hundre meter lang gate i indre Oslo øst fanger byens historiske, sosiologiske, demografiske og arkitekturmessige utvikling fra sekstitallet til våre dager. I løpet av disse årene avløste innvandrere norsk arbeiderklasse som gatas dominante befolkningsgruppe, før de i sin tur ble avløst av det som med Richard Floridas begrep er kjent som den kreative klassen. Huses mikroskop fanger presist gentrifiseringen som preger mange av verdens byer. Intervjuene med nåværende og tidligere beboere får teksten til å leve, de teoretiske modellene løfter fenomenet Tøyengata og understreker den større historien som har forandret bydelen og hovedstaden.

Willy Pedersen: En fremmed på benken, Universitetsforlaget

Alt du vil vite om sosiologer, men ikke tør spørre om. På et plan handler En fremmed på benken om forbindelsen mellom forskeren Pedersen og temaene han har forsket på: seksualitet, røyking, rus. Interessen for livet på kanten er knyttet til egne opplevelser: Et mulig overgrep på Bislett bad, pillebruk, et sammenbrudd i auditoriet, klassereisen. På et annet plan handler boka om hvorfor Pedersen har endret holdning i spørsmålet om legalisering av cannabis. Alle som har reist har en historie å fortelle, og klassereisen er vår tids polferd. Pedersens velskrevne, men kronglete ekspedisjon fra Groruddalen til Blindern er blitt et sjeldent besettende essay.

Morten Strøksnes: Et mord i Kongo, Gyldendal Norsk Forlag

Strøksnes eminente reportasje om kriminalsaken som preget avisforsidene i 2009 forholder seg til tidens, stedets og handlingens enhet. Boken beskriver en nærmest post-apokalyptisk verden. I Kisangani har alt og alle karakter av varer. Alt er til salgs. Det er lett å miste taket i utgangspunktet for Strøksnes' reise: Hva er realitetene i drapet på sjåføren Abedi Kasongo og hvem er egentlig de to fengslete norske eventyrerne? Sannheten virker plutselig mindre relevant, eller mer komplisert og uhåndgripelig, men fortelleren Strøksnes mister likevel verken fotfestet, retningen eller taket i leseren på sin ferd gjennom jungelen.

Barne- og ungdomsbøker

Juryens medlemmer:

Siri Odfjell Risdal

Ole Peder Moy

Cecilie Brun Löwe

Morten Haugen (frem til 20.10.2010)

Generell kommentar fra juryen:

Ved et tilfelle viser det seg at juryen for barn- og ungdomsbøker har funnet fram til to bøker med nesten samme tittel: Fengsla / Fengslet. Man kan gjøre mange gode poeng og ordspill ut av dette. Det er lett å la seg fengsle av gode bøker som disse fire, men det kan også vise til at ungdomstida ofte oppleves som trang og innestengt, full av utferdslyst og heftige brytninger. Dette viser ofte igjen i bøkene.

Ingeborg Kringeland Hald: Albin Prek, Mangschou Forlag

Debutanten Hald har skrevet en viktig fortelling om et dystert tema: barn og ungdom med traumer fra borgerkrig, drap og flukt. Boka har en imponerende stram struktur, hvor nåtidshandlingen veksler med glimt av Albins krigsminner. Mye av bokas kvalitet ligger i hvordan den sterke dramatikken er skildret nøkternt og neddempet. For å beskytte familien sin flykter Albin fra asylmottaket den natta lensmannen skal komme for å sende dem tilbake. Han gjemmer seg i ei hytte på fjellet, men blir etter hvert oppdaget av to jenter på hyttetur med besteforeldrene.

Nina Elisabeth Grøntvedt: Hei, det er meg!, Omnipax forlag

En sjarmerende hverdagsfortelling formidlet i et originalt format, med et lekent visuelt uttrykk og mye humor. Gjennom en kombinasjon av fortelling og dagbok får vi den 110% sanne historien om Odas liv, preget av gjentatte selvbedrag i forhold til gutter, treffende skildringer av søsken- og venninneforhold og den gjenkjennelige følelsen av at det hele tiden står truende katastrofer i kø.

Bjørn Arild Ersland: Fengslet; En bok om å sitte inne, Omnipax forlag

Et ærlig innsyn i en lukket verden. Ersland skildrer et alvorlig og vanskelig tema - forbrytelse, rettssak og soning - gjennom en åpen, respektfull og undersøkende tilnærming. Boka kombinerer intervju med fangen Jon og advokaten hans, utdrag fra Jons dagbok, forfatterens refleksjoner og faktarammer om rettsvesenet. I tillegg har fotograf Asbjørn Jensen levert sterke inntrykk av murer, dører og innestengthet. Til sammen skaper dette et troverdig bilde av fengselets klaustrofobiske atmosfære og de sosiale mekanismene der.

Hilde K. Kvalvaag: Fengsla, Det Norske Samlaget

En skarp framstilling av to komplekse jenteskikkelser, som setter ord på mange av de store spørsmålene som er karakteristiske for ungdomstida: uro, brytningstid, løsrivelse, lengsel og hungeren etter en "walk on the wild side". Tittelen spiller både på jentenes dragning mot det ulovlige, og den fastlåste situasjonen de begge befinner seg i. Idun er flink til det meste, men litt for passiv til å være best når det gjelder. Kusina May har derimot få hemninger, og drives av en umettelig, rotløs kjærlighetshunger. I møtet mellom disse to har Kvalvaag klart å skape en gripende fortelling om en tid der tilværelsen fort kan snu fra kjedelig til farlig.

Åpen klasse 2010: Billedbøker for voksne og/eller barn

Juryens medlemmer:

Øystein Ustvedt, juryleder

Kristin Ørjasæter

Inger Ovell

Generelt har juryen lagt vekt på samspillet mellom bilder, tekst og design, dog med vekt på det først­nevnte. Vi har også sett klassen som en mulighet til å heise fanen for de visuelle kvalitetene ved produksjon av bøker for voksne og/eller barn. Som billedbok forstår vi bøker der det er lagt stor vekt på den visuelle utformingen, der en vesentlig del av historien ville gått tapt dersom billedmaterialet var blitt utelatt, på samme måte som en vesentlig del av historien ville gått tapt hvis teksten var utelatt.

Per Dybvig (ill.) / Trond, Kaja og Bendik Brænne: Fremmed, H. Aschehoug & Co

Dette er en bok man blir glad av å se i. Fremmed er et godt eksempel på at det helt enkle og direkte kommuniserte kan gi morsomme og overbevisende resultater. Den drives frem av en minimal historie med eventyraktig repetisjon om noen dyr og forholdet mellom fellesskap og outsiderfølelse. Tegningenes ekspressive klussestil og karikerte typegalleri står godt til historien som fortelles, forsterket av bokens design (Elisabeth Moseng) med vekslende fonter og grafiske oppstillinger.

Stian Hole: Garmans hemmelighet, Cappelen Damm

Boken er nominert for sitt originale billedbruk. Med utgangspunkt i en tilbakeholdt historie knyttet til ung sosialitet og våknende kjærlighet er bruken av collage og datagrafiske virke­midler stilig og gjort med høyde for sære, bisarre elementer. Det er et visuelt frodig univers hvor fortetninger og forskyvninger utdyper den mentale opplevelsen. Juryen opplever at Stian Hole har evnet å videreutvikle sitt stoff og billedmateriale i sin serie om Garman, men uten å gi slipp på bøkenes særegne visuelle identitet.

Øyvind Torseter (ill.) / Kurt Johannessen: Eg er ein frosk, Omnipax forlag

Boken er rytmisk leken, elegant og uhøytidelig. Dette handler om en frosk som skal til å spise en flue (og en elefant!). Teksten har en sterk fremdrift. Den bæres oppe av en poetisk absurdisme som åpner for en filosofisk refleksjon over tilværelsens tilfeldige sammen­heng. Visuelt preges den av klare farger og stiliserte figurer. Bruken av håndskrift og håndtegning i kombinasjon med papirfigurer og en scenografisk anlagt modellramme er svært virkningsfull. Fotografiske elementer som uskarpe billedfelt og uklar dybde skaper uvante virkninger som står godt til fortellingens nonsenskarakter.

Lisa Aisato (ill.) / Anna Bache-Wiig: Don Fridtjof, Cappelen Damm

Boken er nominert på grunn av sin visuelt sterke, verbalt lekne og generelt sett svært morsomme fortelling med utgangspunkt i den late katten Fridthjof som terroriserer sine omgivelser. Teksten fremstår som en fri parafrasering av Henrik Ibsens dikt Terje Vigen. Bildenes referanser til tegneserie og 1800-tallets bokillustrasjonskunst stemmer godt overens med dette. Oppslagene har mye av karikaturtegnerens forkjærlighet for overdrivelser og slående poenger, men selv om boken beveger seg i et uttrykksmessig kjent terreng er billedmaterialet gjennomført i samspill med teksten på en svært over­bevisende måte.

Hedersprisen 2010

Brages hederspris skal, i følge statuttene, tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller på annen måte har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for, eller høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.

Årets hederspris går til en av Norges aller mest leste samtidsforfattere gjennom de siste tretti årene. Hun debuterte som poet, men er særlig kjent og elsket for sine romaner. Litteraturen hennes formidler miljøer, mennesker og relasjoner med et engasjement og i et språk som gjør handlingen levende og relevant for alle som leser. Bøkene hennes er oversatt til over 20 språk, og hun har mottatt en rekke priser, blant andre Bokhandlerprisen, Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris.

Årets jury vil peke på at det ikke finnes noe som virker sterkere på utbredelsen av norsk skriftkultur enn gode og engasjerte forfatterskap som treffer oss lesere. Hedersprisvinneren skriver om vanskelige temaer på en måte som gjør at mennesker finner gjenklang i sine liv. Vi forstår hvorfor hun må skrive om dem - og vi lese om dem. Og bøkene hennes er hele veien preget av fortellerkunst av høy kvalitet. Hedersprisvinneren er kort sagt en forfatter som får folk til å ville lese! Og til å vente utålmodig på forfatterens neste bok.

Brages Hederspris går i år til Herbjørg Wassmo.