Jon Ewo og Bjørn Ousland: Fortellingen om et mulig
drap (utdrag)
Jula 1203 - Håkon dør I løpet av denne høsten har kongefamilien samlet seg i Viken. Der finner vi kong Håkon Sverreson, halvsøsteren hans, Kristin, og moren hennes, Margret Eiriksdatter, og venninnen til Margret, fru Kristin Nilsdatter. I tillegg har kongen hirden rundt seg, med blant andre fetteren Håkon Galen. I begynnelsen av desember drar følget til Bjørgvin. De reiser med skip, og ankommer kongsgården slik kongefamilier skal. Der må vi gå ut fra at det har blitt vasket, feid, fyrt, slaktet, bakt og hyrt inn tjenerskap. Jula skal feires slik en kongelig, norsk jul skal feires - med masse mat og drikke og fest hver dag. Men det viser seg at dronningens blide fjes var en maske. Plutselig blir hun sur, spiss, ironisk, dritten og kort sagt innmari vanskelig å ha med å gjøre. Kong Håkon prøver å glatte over. Han prøver sikkert å være hyggelig. Han prøver å ikke møte kjeft med mer kjeft. Men det spisser seg til. Før jul får dronningen og følget hennes sitt eget bord - atskilt fra kongens. Dronningen nektet å dele bord med stesønnen. Det å spise og drikke sammen var et tegn på vennskap. Margret sier dermed fra at vennskap med denne fyren er uaktuelt. På julaften gjør kongen enda et forsøk på å bli venner. Han ber om at dronningen og stesøsteren skal dele høysetet med ham. Å dele høysetet med kongen er en stor ære. Men dronning Margret er fremdeles like forbannet på stesønnen. Hun avslår. Da blir kongen sint og sier at om ikke kjerringa vil sitte rumpe-ved-rumpe med ham, så skal uansett halvsøsteren hans, jomfru Kristin, gjøre det! Det viser seg da at dronningen kan mange flere bannord enn folk skulle tro. Av diskresjonshensyn avstår jeg fra å gjengi noen av dem. Hun furter en time på rommet. Men til slutt setter dronningen og kongens halvsøster, Kristin, seg sammen med kongen. Dronningen har furteleppe, og det eneste hun sier i løpet av måltidet er at hun håper at hun og datteren snart skal slippe å leve lenger under dette åket. En koselig familiejul! Verre enn Osbournes eller en gjennomsnittlig monsterfamilie. Og det blir verre.
Jon Ewo og Bjørn Ousland
Illustratøren Bjørn
Ousland (f. i Oslo 1959) er utdannet i USA, og har arbeidet med
tegneserier og illustrasjon siden 1985. Han har illustrert
billedbøker og faktabøker for en rekke norske forfattere, blant
annet Jon Ewos Shakespearebiografi "Vil den virkelige William være
så snill å reise seg", som ble nominert til Brageprisen i 2003. "F
ortellingen om et mulig drap", en biografi om kong Håkon 3., er
også laget i samarbeid med forfatteren Jon Ewo, og også disse
illustrasjonene viser en leken og humoristisk tilnærming til
historisk faktastoff.
Jon Ewo (f. 1957) debuterte i 1968, og har vært forfatter på heltid siden 1991. Jon Ewo har mottatt flere litterære priser, både i Norge og utlandet. Han er flere ganger foreslått til H.C.Andersen-prisen, også kalt "barnelitteraturens Nobelpris", og ble i 2006 Kandidat til denne prestisjetunge prisen. Årets bok, en biografi over kong Håkon 3. "Fortellingen om et mulig drap", er laget i samarbeid med illustratøren Bjørn Ousland.


Jula 1203 - Håkon dør
I løpet av denne høsten har kongefamilien samlet seg i Viken. Der finner vi kong
Håkon Sverreson, halvsøsteren hans, Kristin, og moren hennes, Margret Eiriksdatter,
og venninnen til Margret, fru Kristin Nilsdatter. I tillegg har kongen hirden
rundt seg, med blant andre fetteren Håkon Galen.
I begynnelsen av desember drar følget til Bjørgvin. De reiser med skip, og
ankommer kongsgården slik kongefamilier skal. Der må vi gå ut fra at det har
blitt vasket, feid, fyrt, slaktet, bakt og hyrt inn tjenerskap. Jula skal feires
slik en kongelig, norsk jul skal feires - med masse mat og drikke og fest hver dag.
Men det viser seg at dronningens blide fjes var en maske. Plutselig blir hun sur,
spiss, ironisk, dritten og kort sagt innmari vanskelig å ha med å gjøre.
Kong Håkon prøver å glatte over. Han prøver sikkert å være hyggelig. Han
prøver å ikke møte kjeft med mer kjeft. Men det spisser seg til.
Før jul får dronningen og følget hennes sitt eget bord - atskilt fra kongens.
Dronningen nektet å dele bord med stesønnen. Det å spise og drikke sammen var et
tegn på vennskap. Margret sier dermed fra at vennskap med denne fyren er uaktuelt.
På julaften gjør kongen enda et forsøk på å bli venner. Han ber om at dronningen
og stesøsteren skal dele høysetet med ham.
Å dele høysetet med kongen er en stor ære. Men dronning Margret er fremdeles like
forbannet på stesønnen. Hun avslår. Da blir kongen sint og sier at om ikke kjerringa
vil sitte rumpe-ved-rumpe med ham, så skal uansett halvsøsteren hans, jomfru Kristin,
gjøre det!
Det viser seg da at dronningen kan mange flere bannord enn folk skulle tro. Av
diskresjonshensyn avstår jeg fra å gjengi noen av dem.
Hun furter en time på rommet.
Men til slutt setter dronningen og kongens halvsøster, Kristin, seg sammen med kongen.
Dronningen har furteleppe, og det eneste hun sier i løpet av måltidet er at hun håper at
hun og datteren snart skal slippe å leve lenger under dette åket.
En koselig familiejul!
Verre enn Osbournes eller en gjennomsnittlig monsterfamilie.
Og det blir verre.