Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II (Utdrag)

Det var reist en gedigen mottagelsespaviljong ytterst på Vippetangen der Heimdal la til kai. Herfra kunne innbudte kommunale, militære, akademiske og diplomatiske honoratiores få det første glimtet av kongefamilien. Tribunene omkring med sine nummererte og betalte ståplasser ga havnen preg av et stort amfiteater.
Kongens første fot på norsk jord utløste kanontorden fra skipene og fra festningen. Klokkeklang fra alle byens kirker. Hornfanfarer fra kaien og tusener av hurrarop fra tribunene omkring.
Dronningen fulgte etter ned landgangen, kledd i muldvarpskinn med oppslått krage. En hvit hattefjær forsvant i snøværet sammen kongebanneret over Akershus.
Hermann Bang, som hadde fått ly under æresbaldakinen, registrerte at kongen og dronningen begge var "meget blege". Haakon VII hadde blikket stivt rettet mot residensstadens ordfører, Johan Kristian Skougaard. Det var han som, på byens vegne, skulle hilse velkommen.
Under denne tiraden, som bygget opp til et høystemt ønske om at kronen måtte bli et "Klenodie" i det nye dynastis varetekt for all fremtid, ble kronprinsen utålmodig. Så langt hadde han sittet lydig, i sin lyseblå kåpe, på barnepikens arm. Nå begynte det å rykke i persianerpelsen. Dronningen ga barnepiken et diskret vink om å befri barnet fra den lange kåpen og sette kronprinsen ned. På norsk jord.
Kongen sto rank "som en Brudgom foran Alteret" da han besvarte ordførerens hilsen og folket fikk høre stemmen for første gang. Fonetisk måtte det danske språk klinge som en dissonans i det nasjonale helhetsbildet. Men Herman Bang, som ikke heftet seg ved toneleiet, lyttet oppmerksomt: "Han taler, anslaaende en ny Tone blandt Fyrsterne, meget beskjedent og meget menneskeligt. Men hans Beskedenhed udelukker ikke en stærk Bestemthed, og han understreger med klog klarhed de Ord, der udtrykker hans fulde Mening."
Heller ikke Bang kunne unngå å legge merke til kronprinsen som iført hvit pels og gamasjer hadde tatt oppstilling med front direkte mot Kristiania bys representanter. "Ogsaa nu, mens Kongen taler, staar den lille Karl og stirrer de Mennesker lige op i Ansigtet." Helt til talen ble avsluttet med et "Leve Norge!".
Mens kongen ble forestilt paviljongens mest fremskutte personligheter, og dronningen overøst med blomster, sørget en mindreårig undersått for å gjøre kronprinsens nasjonale utrustning komplett. Dannebrogs reporter oppfattet situasjonen: "Nedenfor Pavillionen stod en Dreng, der i Haanden bar et lille norsk Flag. Pludselig gikk Drengen ad trappen op i Pavillionen og rakte Flaget til kronprins Olav, der aabenbart blev henrykt over Presenten. 'T ak! Tak!' - hørte man Barnet sige."
Ordene var formodentlig "Thanks! Thanks!", siden toåringens beskjedne ordforråd helt og holdent var engelsk. Flagget gjorde ham ikke desto mindre til fullkommen nordmann. Ved første vift.
Nå kjørte vognene frem. Arrangementet var at kronprinsen, med barnepiken, skulle følge i lukket ekvipasje etter kongeparets åpne landauer. Men etter å ha plassert dronningen, vinket kongen barnepiken med kronprinsen til seg, tok den lille og løftet ham over til moren. "Da Kongen gjorde dette Brud paa Planen og plantede det lille vakre Barn mellem Forældrene, saa vakte dette Træk en enorm Begeistring hos Tribunernes Tusinder."
Haakon VII hadde forstått hvem som var kongeinntogets egentlige hovedperson.

Tor Bomann-Larsen

Tor Bomann-Larsen er født i 1951. Han er bosatt i Drammen og arbeider som forfatter og tegner. Han har skrevet flere barnebøker og tegneserier, men er kanskje vel så kjent for sine bøker om nordmenns forhold til is og sne - og ikke minst for biografiene om Roald Amundsen og Sigurd Christiansen.